September 2013 forlot vi Europa for å seile jorda rundt. Planen var å sette av tre år for å se på verden. Problemet var at tre år gikk altfor fort... Hele 10 år har gått, og vi har sett og opplevd de utroligste ting og knyttet bånd med mennesker fra fjerne himmelstrøk. På sparket ble vi fastboende voulunteers i en jungellandsby i Stillehavet, og for et par sesonger siden tok vi en avstikker til Alaska og joinet en miljøekspedisjon gjennom Arktis. Mens de dyrebare erfaringene har vært motivasjon til å fortsette, har vinden drevet oss på tvers av de
store verdenshav og omsider rundt kloden. I august kom vi endelig hjem til Norge med båt og kunne med god samvittighet kalle oss jordomseilere.
Linn Charlotte og Paul heter vi som utgjør mannskapet, og båten vår har vi døpt "Amanda-Trabanthea". Linn Charlotte er ut- dannet sosialantropolog
og har i tillegg jobbet som lærer. Hennes drøm om jordomseiling så dagens lys lenge før hun møtte Paul som er lærer i musikk og samfunnsfag. Helt siden oppveksten har han hatt et romantisk forhold til havet og historier om de store oppdagelsesreisende.
I løpet av reisen har vi lagt merke til at verden er mye finere enn hva mediene hjemme vil ha det til. På tross av advarsler har vi reist rundt i "farlige land" og ikke møtt annet enn smil og gjestfrihet. Imidlertid var ikke alt like positivt. Det er knapt mulig å finne steder uten spor etter mennesker, i de fleste tilfeller dreier det seg om fotavtrykk etter plast. Dessuten er klimavandelen ikke lenger en simpel trussel. Nedbør i tørketiden, fravær av passatvind, synkende landsbyer i Stillehavet og minkende polaris er fenomener vi har vært vitne til. Heldigvis er det fine, det vakre og det unike fortsatt i flertall.
